Ruudaldos – 8th edition

Tidsbruk

Tenk hvor mye tid vi bruker på kjedelige ting. På ting som egentlig kun krever at vi skal være. At vi skal overleve. At vi skal leve, men ikke nødvendigvis nyte. Livet er en transportetappe. Med mange oppturer. Ekstremt mye midt på treet. Og, etter min mening, alt for mange nedturer. Eller rettere sagt; alt for mye tid på ting som ikke gleder. Vi bare gjennomfører. Uansett hva som skapte oss mennesker. Om det er en tro eller et smell. Det er fascinerende at de skapte en gjeng som strever hele livet for å oppnå noe. Men den største belønningen, evig og bekymringsfritt liv, ser ut til å være uoppnåelig.

Fagforening

De elevene som i dag streiket for miljøet var utvilsomt veldig alene. Det ble diskutert om de skulle ha fravær eller ikke. Noen fylker sa ja, noen få andre sa nei. Jeg skal ikke mene for mye om streikegrunn, men jeg mener at en streik gir deg noen konsekvenser. Du velger å stoppe med det du driver med for det du tror på. Da mener du det er viktigere enn fravær, i dette tilfellet. Samtidig fikk det meg til å tenke på hvem som ivaretar elevenes rettigheter i dette spørsmålet. Hvem er elevenes fagforening? Det fikk meg til å tenke på min egen situasjon som håndballtrener. Hva er min fagforening? Fotballen har sin fotballtrenerforening. Kan den kanskje bli en «Trenerforening»?

Hårvekst

Når er egentlig riktig tidspunkt for å krype til korset og fjerne den stadig tynnere manken som befinner seg på toppen av mine 179cm? En i laget sa han ventet et år for lenge med å fjerne sin. Det angret han veldig på. Men det er vanskelig å selv si når det er for lite. For meg som husket den fyldige hockeyen som for kort tid siden var gjeldene, så er nåværende status allerede av den tynne sorten. Jeg ender vel opp med valget mellom å erkjenne eller tatovere…